I dag er det en måned siden David døde. En måned som har gått kjempefort, men samtidig vart i en evighet. En måned som har vært helt tom, men fortsatt fylt med nye og gamle følelser. Noen ganger kjennes det ut som om det aldri har skjedd, og at jeg, David og Thea fortsatt sitter og snakker om bananer, og lærer han og si “jeg elsker deg”.
Nå sitter jeg begravet i ligninger, diagrammer, målenheter, volum, geometri og gud vet hva. Men som den perfekte gingernerden jeg er, skal det nok gå bra. Har faktisk begynt og se litt positivt på det, i og med at jeg bestemmer mesteparten av hva som skal være med i oppgaven. Hadde fortsatt ikke hatt noe i MOT og ha en Èinstein sittende ved siden av meg, for og si det på den måten. Den “store” dagen er ikke før på tirsdag, og i morgen er det satt av en halvtime til privat veiledning. Herreminskaper, noen som har noen tips?
02/06/2010 kl. 10:09 am |
Uff, det er så sykt trist å høre om… :- ( Håper tiden leger alle sår!
Hvis det var i går den store dagen var, krysser jeg fingrene for at det gikk bra!